LokalAvisa.no > Gratangsværingen > Gratangen Teaterlag søk   mail
 
 

Gratangsværingen - Lokalavisa i Gratangen

Gratangen Teaterlag 20/06 2005
HAVLANDET 25. og 26. juni 2005. Artikler fra årets programhefte.

Fra programheftet årets forestilling har vi fått lov til å sakse følgende artikler.

Regissør Lars Høgset skriver om Havlandet:

VELKOMMEN TIL ET ”VANDRETEATER” PÅ SKIFTE, HVOR BLIKKET RETTES BÅDE FREMOVER - OG BAKOVER I DOBBELT FORSTAND!

Det historiske innholdet fra om lag 160 år tilbake, har klare paralleller til vår tid. Det handler både om verdien av å holde på sine røtter, og om kravet til integrering i er nytt samfunn og en ny kultur.

Noen klarer denne situasjonen godt - andre dårligere - noen blir rett og slett et offer for menneskets mørke krefter. Slik står kvengutten Gabriels skjebne i sterk kontrast til Johan Fredriks.

Men hva var det som gjorde at Johan Fredrik klarte seg så godt?
Det får du selv bedømme!

På veien fra fjæra til Gammen vil du se noen fargerike bilder enten du ser fremover eller bakover. Det naturbildet som danner vårt scenebilde, var også der på 1800-tallet. Kanskje var det en av drivkreftene til Johan Fredrik og hans etterkommere. For oss har det også vært en drivkraft.

Når dette stykket skulle settes opp, var jeg ikke i tvil: Det skulle spilles ved Gammen på Skifte. Det skulle gi publikum opplevelsen og kontrasten ved sjøen og havkulturen. Dere som er kommet for å se ”Havlandet”, skal også få en fysisk føling med ”motbakker”.

Til årets oppsetting er det nyskrevet musikk av musiker og komponist Georg Buljo. Musikken vil understreke stemningen i scenene og virke som lydkulisser ved siden av naturens bilder og egne lyder.

God fornøyelse – husk å se bakover!

Lars Høgset
Regissør

- * -

Videre finner vi en kort oversikt over innholdet i stykket - en slags "vaskeseddel":

HAVLANDET

Vandreteateret Havlandet er bygd over et kapittel i Carl Schøyens bok ”Tre Stammers Møte” og over muntlig tradisjon i Gratangen: Vi opplever sulten og nøden i det indre av Nordkalotten på 1800-tallet.

Den unge kvenen, Johan Fredrik, får - sammen med søsteren Eva - bli med flyttesamen Thomas Påve fra Pajala til Havlandet. Møtet med havet og rikdommen der kommer til å prege Johan Fredriks liv. Likevel velger han å knytte seg sterkere til jorda enn til sjøen. Han arbeider seg fram slik at han kan skaffe seg jord. Men når han kjøper jord, skjer dette i ei samisk bygd hvor det bor familier uten eiendomsrett til jorda. Her på Skifte i Gratangen gifter han seg med Berit Maria, som er av samisk slekt.

På Ibestad sitter handelsmannen, sorenskriveren, lensmann og prest – storsamfunnets representanter. Johan Fredrik føler presset fra dem, både økonomisk, sosialt og kulturelt.

Johan Fredrik og Berit Maria er strevsomme og kan utnytte alt som spirer og gror. Der er nøysomme. Dette fører til relativ velstand og til rikdom i forhold til det de hadde i barndommen.

Når Johan Fredrik er i 70-årene,har han fire voksne sønner. I løpet av ett år dør tre av dem – han har jord nok til dem alle. Dette er mens Læstadius sine ord flammer over Nordkalotten og gir forklaring og støtte til de samiske og finske minoriteter. Johan Fredrik snakker til gud i sin nød. Men denne talen vendes til et rop mot ham sjøl. Ekkoet av dette ropet lyder fra fjell til fjell, over store vidder mot øst, mot skogen og elva – mot Pajala.

”I alt mitt virke ka har eg brukt tida mi tel – alle timan og dagan – alle månand og åran?”

Hva måtte en fattig miste for å vinne rikdom?

- * -

Og til slutt litt om bakgrunnen for at stykket er blitt som det er blitt.

GRATANGEN TEATERLAG OG HAVLANDET

Et kvart århundre er gått hen sida Grethe Lindberg stod fram med ideen om å starte Gratangen Teaterlag og dramatisere historia om Johan Fredrik.

Teaterlaget så dagens lys, HATS (Hålogaland amatørselskap) blei kontakta. Lars Høgset og Kari Levang, som begge arbeidet ved HATS, kom til Gratangen gang etter gang vinteren 80-81 og sammen med 10-15 amatører blei oppsettinga HAVLANDET skapt.

To viktige personer i denne realiseringa var Johan Fredrik Mikkelsen d.y. – sønnesønn til hovedpersonen. Han hadde sterke minner om bestefaren selv om han bare var sju år da denne døde i 1919. Den andre var Fridtjof Pedersen Kansa, som stod fram som ei viktig kilde til det tidligere samiske miljøet i området vårt.

Spillet blei satt opp en rekke steder i Troms i 1981-82, mellom anna på Festspillene i Harstad. Det blei vist på to internasjonale teaterfestivaler – i Rovaniemi og i Vesterås – og blei også vist i Pajala, fødestedet til Johan Fredrik. Da spillet i 2001 skulle settes opp som et utespill, var det naturlig å kontakte Lars Høgset, som i dag er en av de fremste teaterpedagoger i Norge. Han har lagt ned et stort arbeid med tilpassing av manuskriptet og endringer i regien. Også til årets oppsetting er han på plass med nye innspill.

Fra nå av har HAVLANDET fått egen musikk komponert og produsert av Georg Buljo. Dette arbeidet er finansiert gjennom Norsk Komponistfond. Øvrig profesjonell hjelp er finansiert ved søtte fra Norsk Kulturråd, Sametinget, Gratangen kommune, organisasjonen FRISURF og sjølsagt ved spilleinntekter.

Det viktigste grunnlaget for ei slik oppsetting er imidlertid å finn i interessen og engasjementet til alle som på en eller annen måte er med i naturen og historia.

For Gratangen Teaterlag
Roar Moslett, Leder

For prosjektet HAVLANDET
Henry Høgmo, Produsent

For å se annonseringen av Havlandet, klikk her.

Les om forberedelsene og se bilder fra øvingen her.


BILDET brukt over artikkelen er hentet fra plakaten laget for årets forestilling av Gulo Design, Gratangen. Foto: Gunnar Bjørklund.

Plakaten vil være til salgs etter begge forestillinger for kr. 50,- pr. stk.






Ved TVH, kl 23:04
 
Melding til redaktøren
Fra:
Min emailadresse:
Beskjed:
Søk i artikler
Søkeord: